VELSIGNE DEG
Søvnanfall og narkolepsi, når du skal bekymre deg
Narkolepsi er en søvnforstyrrelse som kjennetegnes av overdreven søvnighet på dagtid, med plutselige søvnanfall flere ganger i løpet av dagen. Årsakene ligger helt sikkert i en forstyrrelse av hjerneområdene som regulerer søvn-våkenhetsrytmen.
Det er et stort sett invalidiserende problem, ettersom mange daglige aktiviteter er utelukket (bilkjøring er for eksempel utelukket hvis man er utsatt for plutselige, umotiverte søvnanfall).
De siste tilgjengelige dataene indikerer at narkolepsi rammer omtrent 1 person i 2000 (0,05 % av befolkningen) med praktisk talt identisk fordeling hos begge kjønn. Det er derfor svært viktig å først og fremst kjenne årsakene, men også de spesifikke symptomene og mulige behandlingene.
Søvnanfall og narkolepsi, når du skal bekymre deg
Narkolepsi er en søvnforstyrrelse som kjennetegnes av overdreven søvnighet på dagtid, med plutselige søvnanfall flere ganger i løpet av dagen. Årsakene ligger helt sikkert i en forstyrrelse av hjerneområdene som regulerer søvn-våkenhetsrytmen. Det er i stor grad et invalidiserende problem, ettersom mange daglige aktiviteter er utelukket (bilkjøring er for eksempel utelukket hvis man er utsatt for plutselige, umotiverte søvnanfall).
Hvor mange mennesker lider av narkolepsi?
De siste tilgjengelige dataene tyder på at narkolepsi rammer omtrent 1 av 2000 personer (0,05 % av befolkningen) med praktisk talt identisk fordeling hos begge kjønn. Det er derfor svært viktig å først og fremst kjenne årsakene, men også de spesifikke symptomene og mulige behandlingene.
Når narkolepsi rammer
Søvn består av to søvnfaser: NREM-søvn (ikke-raske øyebevegelser), som deles inn i "lett" og "dyp" søvn, og REM-søvn (raske øyebevegelser), som kjennetegnes av tilstedeværelsen av "raske øyebevegelser" og fravær av muskeltonus i antigravitasjonsmusklene (dette er fasen der man drømmer). Hos personer med narkolepsi er den vanlige sekvensen mellom NREM- og REM-søvn i stedet endret, med inntrenging av REM-søvn enten noen minutter etter innsovning eller under våkenhet.
De viktigste symptomene på narkolepsi
Symptomene ble definert i 1957 av Yoss og Daly. Kriteriene som diagnosen må baseres på er: forekomst av søvnanfall på dagtid, katapleksi, såkalt "søvnparalyse", hypnagogiske og hypnopompiske hallusinasjoner.
Søvnanfall er de mest karakteristiske symptomene
De er episoder med overdreven søvnighet med en markert tendens til å sovne, vanligvis av kort varighet (10-20 minutter) som gjentar seg gjennom dagen (5-10 episoder per dag). Det som virkelig er farlig er at de kan komme på de mest forskjellige tidspunkter, uavhengig av aktiviteten som utføres, for eksempel kjøring eller venting på offentlig transport eller matlaging. Dette er grunnen til at det er et enormt funksjonshemmende symptom i hverdagen.
Hva forårsaker narkolepsi
Til tross for mange studier om emnet, er årsaken til narkolepsi fortsatt ukjent. Mange hypoteser har blitt fremmet, for eksempel en autoimmun reaksjon, korrelasjoner med multippel sklerose, og virkningen av visse molekyler i hjernen, som hypokreatin, blir også studert. Den virkelige årsaken bak patologien er imidlertid foreløpig ukjent.
Invalidiserende sykdom?
Det avhenger av saken, ettersom alvorlighetsgraden og styrken av søvnanfall på dagtid varierer fra person til person, og derfor må individuelle tilfeller vurderes. Siden det er en kronisk sykdom som utvikler seg gjennom årene og deretter varer livet ut, er den absolutt svekkende og øker fremfor alt risikoen for ulykker hjemme, på skolen, på veien eller på arbeidsplassen. Denne sykdommen kan i alvorlige tilfeller til og med føre til anerkjennelse av sivil invaliditet.
Diagnosen narkolepsi
Den eneste måten å få en nøyaktig diagnose på er å besøke et søvnsenter. Betingelsene for diagnosen er å presentere hypersomni på dagtid nesten hver dag i minst tre måneder, ikke rettferdiggjort av andre årsaker som å ta beroligende medisiner, kronisk søvnmangel, depressivt syndrom, andre søvnpatologier som er ansvarlige for dårlig nattesøvn. For narkolepsi i eldre alder ser man mer på tidligere og eksisterende årsaker hos individet.
MLST-testen
Eventuelle foreløpige overveielser må imidlertid bekreftes av den såkalte MLST-testen (Multiple Sleep Latency). Den foregår på dagtid, og pasienten blir bedt om å forsøke å sovne flere ganger. Funnet, under MSLT, av en gjennomsnittlig innsovningsforsinkelse på mindre enn 8 minutter og forekomsten av REM-søvn i minst to av øktene anses som en indikasjon på tilstedeværelsen av patologien.
Hvordan behandles narkolepsi?
Til dags dato finnes det ingen fullstendig kur for narkolepsi, men det finnes teknikker, strategier og medikamenter som kan holde symptomene under kontroll og bidra til å forbedre livskvaliteten. Enhver behandling, enten den er atferdsrettet eller farmakologisk, må imidlertid administreres av en spesialisert lege.
spis godt
30/11/2023
Selv om det ikke er en sertifisert sykdom, har "bedragerisyndromet" til og med berømte historiske skikkelser, som den moderne fysikkens far Albert Einstein, blant sine pasienter. Syndromet innebærer generelt at man har en lav oppfatning av seg selv og sitt arbeid, noe som fører til forlegenhet, angst og noen ganger regelrett skam, ofte umotivert av den anerkjennelsen man får.
Syndromet, som ble skapt i 1978, rammer ofte personer med universitetsutdannelse eller høyere, og som innehar følsomme og sosialt anerkjente roller innen områder som medisin, finans og utdanning.
I årenes løp har syndromet blitt forbundet med en rekke psykologiske trekk som går igjen, og det er viktig å få hjelp av en psykoterapeut for å komme ut av det.
Velsigne deg
29/11/2023
En internasjonal analyse har vist at humor brukt som ekte sykehusterapi lindrer symptomer på angst, stress og depresjon hos langtidssyke pasienter, for eksempel barn som nettopp har gjennomgått en operasjon, eller eldre på sykehjem. Forskningen ble utført internasjonalt og publisert i Brain and Behavior.
I utgangspunktet var det en gjennomgang av eksisterende litteratur (kvantitative, kvalitative og blandede studier). I tillegg til eksisterende artikler ble det inkludert hele 29 artikler med 2964 deltakere, utført i ni forskjellige land, som USA, Australia, Italia, Tyrkia, Sør-Korea, Iran, Israel, Kina og Tyskland.
Flertallet av pasientene mente at humorterapi hadde en positiv effekt når det gjaldt å redusere angst og depresjon, mens et lite antall personer mente at denne tilnærmingen ikke hadde noen betydning.