VELSIGNE DEG
Sju falske myter om diabetes som bør avlives
Til tross for alle kildene man har tilgang til i dag, er det fortsatt mye feilinformasjon rundt om i verden om diabetes, symptomer og behandling.
Diabetes er faktisk ikke en invalidiserende sykdom, og så lenge man holder sykdommen under kontroll, kan man leve et helt normalt liv. Dessuten finnes det fortsatt mange falske myter om denne sykdommen, og noen av dem er helt absurde og uten vitenskapelig grunnlag.
Vi vil derfor forsøke å avlive syv av de vanligste falske mytene om diabetes.
Sju falske myter om diabetes som bør avlives
Til tross for alle kildene man har tilgang til i dag, finnes det fortsatt mye feilinformasjon om diabetes, symptomer og behandling. Diabetes er faktisk ikke en invalidiserende sykdom, og så lenge man holder sykdommen under kontroll, kan man leve et helt normalt liv. Dessuten finnes det fortsatt mange falske myter om denne sykdommen, og noen av dem er helt absurde og uten vitenskapelig grunnlag. Vi vil derfor forsøke å avlive syv av de vanligste falske mytene om diabetes.
Naturmidler er mer effektive enn legemidler
La oss begynne med det største tullet i denne verden. Det er ikke sant at gjør-det-selv, hjemmelagde eller naturlige midler er bedre enn medisiner. En medikamentell behandling, hvis den er anbefalt av en spesialist, kan absolutt ikke erstattes av naturmidler.
Diabetikere kan ikke spise pasta, brød, pizza og ris.
Det er feil å eliminere disse matvarene helt, fordi sukker er viktig for kroppens og hjernens funksjon generelt. Kroppen vår kan imidlertid få dette sukkeret fra komplekse karbohydrater (stivelse) i pasta, brød, ris og poteter. Det er derfor bra å foretrekke komplekse karbohydrater eller stivelse som absorberes langsomt og ikke forårsaker en plutselig blodsukkerstigning. På den annen side er det bra å redusere inntaket av enkle karbohydrater.
Ved type 1-diabetes kan du klare deg uten insulin
Type 1-diabetes skyldes redusert, eller noen ganger manglende, insulinutskillelse fra bukspyttkjertelen. For personer med type 1-diabetes er det farlig å ikke ta insulin, og det kan til og med føre til døden.
Blodsukkerverdien kan forstås på grunnlag av de kroppslige følelsene.
I dette utsagnet ligger det en idé om at alle mennesker kjenner sin egen kropp og symptomene på hyper- og hypoglykemi. Det er også sant at symptomene som regel er de samme fra gang til gang. Ved ubehag er det imidlertid uunnværlig å foreta en hjemmekontroll med utstyr.
Diabetikere kan ikke spise søtsaker
Det finnes ingen matvarer som en person med diabetes ikke kan spise, heller ikke søtsaker. "Søtsaker", påpeker legen, "er mat som bør spises med måte og i små mengder: én gang i uken, én porsjon, til frokost eller etter lunsj i stedet for frukt. Det viktige er når man spiser dem". Det bør faktisk påpekes at søtsaker ikke bør spises langt fra et måltid eller sent etter middagen.
Protein er bedre enn karbohydrater
Her er det nettopp utgangspunktet som er feil, for et balansert kosthold er den beste behandlingen mot diabetes. Derfor må det også omfatte inntak av en tilstrekkelig mengde karbohydrater, helst komplekse og med lav glykemisk indeks.
Diabetikere må følge en diett hele tiden.
Det viktigste å vite er at diabetikere, men alle generelt, ikke bør følge "gjør-det-selv"-dietter, fordi det kan være ekstremt farlig. Ekstreme dietter for å gå ned i vekt anbefales heller ikke. Det beste er faktisk et fornuftig kosthold som kan følges regelmessig gjennom hele livet.
spis godt
08/12/2023
Lymfekreft er en sykdom i lymfesystemet, dvs. det settet av vev som har til oppgave å forsvare kroppen mot ytre påvirkninger og sykdommer. Nærmere bestemt kan Hodgkins lymfom involvere organer som lymfeknuter, milt, thymus, benmarg og andre små områder i kroppen, før det sprer seg til hele kroppen.
Jo mer sykdommen utvikler seg, desto mer svekkes kroppens evne til å bekjempe infeksjoner. Det finnes mange risikofaktorer som vi kjenner til, men det finnes foreløpig ingen spesifikk metode for å forebygge sykdommen, da den regnes som en sjelden sykdom.
Hodgkins lymfom er komplisert å diagnostisere, da den kjennetegnes av symptomer som ligner symptomene på andre svært vanlige sykdommer, og mange ganger er pasientene helt symptomfrie. Behandlingen avhenger av hvor langt sykdommen har utviklet seg.
spis godt
30/11/2023
Selv om det ikke er en sertifisert sykdom, har "bedragerisyndromet" til og med berømte historiske skikkelser, som den moderne fysikkens far Albert Einstein, blant sine pasienter. Syndromet innebærer generelt at man har en lav oppfatning av seg selv og sitt arbeid, noe som fører til forlegenhet, angst og noen ganger regelrett skam, ofte umotivert av den anerkjennelsen man får.
Syndromet, som ble skapt i 1978, rammer ofte personer med universitetsutdannelse eller høyere, og som innehar følsomme og sosialt anerkjente roller innen områder som medisin, finans og utdanning.
I årenes løp har syndromet blitt forbundet med en rekke psykologiske trekk som går igjen, og det er viktig å få hjelp av en psykoterapeut for å komme ut av det.
Velsigne deg
29/11/2023
En internasjonal analyse har vist at humor brukt som ekte sykehusterapi lindrer symptomer på angst, stress og depresjon hos langtidssyke pasienter, for eksempel barn som nettopp har gjennomgått en operasjon, eller eldre på sykehjem. Forskningen ble utført internasjonalt og publisert i Brain and Behavior.
I utgangspunktet var det en gjennomgang av eksisterende litteratur (kvantitative, kvalitative og blandede studier). I tillegg til eksisterende artikler ble det inkludert hele 29 artikler med 2964 deltakere, utført i ni forskjellige land, som USA, Australia, Italia, Tyrkia, Sør-Korea, Iran, Israel, Kina og Tyskland.
Flertallet av pasientene mente at humorterapi hadde en positiv effekt når det gjaldt å redusere angst og depresjon, mens et lite antall personer mente at denne tilnærmingen ikke hadde noen betydning.