Dupuytrens sykdom, en lidelse som rammer et fibrøst lag som ligger under huden i håndflaten, sies å ha blitt arvet av neandertalernes gener, de samme genene som vi, innbyggerne i Nord-Europa, skylder hud- og hårfargen vår, vår tendens til å få tykk mage og vår disposisjon for sykdommer som schizofreni og Covid-19.
Sammenhengen mellom neandertalerne og denne lidelsen, som fører til at fingrene på hånden låser seg, ble funnet i en studie utført i samarbeid mellom et svensk og et tysk institutt, som analyserte data fra over 600 000 individer.
"Viking-sykdommen", som har fått dette navnet fordi den rammer 30 % av menn over 60 år i Nord-Europa, viser nok en gang neandertalernes enorme betydning for det vi er i dag.
Dupuytrens sykdom, en lidelse som rammer et fibrøst lag under huden i håndflaten, sies å ha blitt arvet av neandertalernes gener, de samme genene som vi, innbyggerne i Nord-Europa, kan takke for hud- og hårfargen vår, vår tendens til å få tykk mage og vår disposisjon for sykdommer som schizofreni og covid-19.
"Viking-sykdommen", som har fått dette navnet fordi den rammer 30 % av menn over 60 år i Nord-Europa, viser nok en gang neandertalernes enorme betydning for det vi er i dag. Sykdommen rammer et fibrøst lag som ligger under huden i håndflaten. I utgangspunktet fører den til at fingrene på hånden låser seg i en bøyd stilling.
Studien ble ledet av det svenske Karolinska Institutet og det tyske Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi, og publisert i tidsskriftet "Molecular Biology and Evolution". De to lederne av forskningen var Hugo Zeberg fra Karolinska, sammen med Svante Pääbo fra Max Planck-instituttet, som fikk Nobelprisen i medisin i 2022.
By James Heilman, MD - Own work, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=10379
Forskerne analyserte DNA-et til mer enn 7000 syke og mer enn 645 000 friske personer. Disse personene kom hovedsakelig fra USA, Storbritannia og Finland. Dermed kunne de identifisere hele 61 genetiske risikofaktorer for denne lidelsen, hvorav tre av de viktigste var arvet fra neandertalere.
Homo neanderthalensis, ofte referert til som neandertaleren, er en hominid som er nært beslektet med Homo sapiens og som levde i den mellomste paleolittiske perioden for mellom 200 000 og 30 000 år siden. Navnet har han fått fra Neandertal-dalen (Neandertal på tysk) nær Düsseldorf i Tyskland, der de første fossile restene ble funnet.