VELSIGNE DEG
Panikkanfall, 12 tegn for å gjenkjenne det
Panikkanfall, en episode med plutselig og intens frykt eller rask eskalering av normalt tilstedeværende angst, er en stadig vanligere lidelse.
Den er imidlertid ikke lett å gjenkjenne, og symptomene kan forveksles med symptomene på andre lidelser. Et panikkanfall ledsages av somatiske og kognitive symptomer, som hjertebank, plutselig svetting, skjelving, kvelningsfornemmelse, brystsmerter, kvalme, svimmelhet, frykt for å dø eller bli gal, frysninger eller hetetokter.
I dette fotogalleriet har vi listet opp 12 av de viktigste tegnene på et panikkanfall som kan bidra til å oppdage det. Å kjenne tegnene på et panikkanfall er viktig for å kunne gripe inn tidlig og håndtere lidelsen på riktig måte. (health.com)
Panikkanfall, 12 tegn for å gjenkjenne det
Panikkanfall, en episode med plutselig og intens frykt eller rask eskalering av normalt tilstedeværende angst, er en stadig vanligere lidelse. Det er imidlertid ikke lett å gjenkjenne, og symptomene kan forveksles med symptomene på andre lidelser. Et panikkanfall ledsages av somatiske og kognitive symptomer, som hjertebank, plutselig svetting, skjelving, kvelningsfornemmelse, brystsmerter, kvalme, svimmelhet, frykt for å dø eller bli gal, frysninger eller hetetokter. I dette fotogalleriet har vi listet opp 12 av de viktigste tegnene på et panikkanfall som kan bidra til å oppdage det. Å gjenkjenne tegnene på et panikkanfall er viktig for å kunne gripe inn tidlig og håndtere lidelsen på riktig måte. (health.com)
Akselerert pusting
Et panikkanfall oppstår plutselig, forårsaket av kroppens kamp-eller-flykt-respons, som American Psychological Association forklarer. Det kommer av en økning i hormoner, akselerert pust og at blodsukkeret-nivået topper seg. I noen tilfeller kan det også forekomme om natten, som vist i en studie publisert i Journal of Clinical Sleep Medicine i 2013.
Kvelning
Ved panikkanfall reagerer kroppen med frigjøring av stressrelaterte hormonelle stoffer, noe som gir en følelse av kvelning. Muskelspenninger kan kjennes i halsen og brystet.
Magesmerter
Stress og angst kan forårsake mageproblemer som kvalme og magesmerter.
Pustepauser
Å gjenvinne pusten kan være komplisert, spesielt hvis man har panikk. Hyperventilering og pustevansker er vanlige tegn på et panikkanfall. Ifølge Lily Brown, assisterende professor i psykologi og direktør for Center for the Treatment and Study of Anxiety ved Perelman School of Medicine ved University of Pennsylvania, er pustepauser en av de vanligste indikatorene på et panikkanfall.
Å miste sansene
Noen mennesker opplever svimmelhet under et panikkanfall, og frykter at de vil besvime. I slike tilfeller sitter vanligvis den lidende med hodet mellom knærne i et forsøk på å komme seg.
Svette og skjelving
Under et panikkanfall øker adrenalinet blodstrømmen til ekstremitetene, noe som forårsaker rødme og svette. Den skjelvende følelsen er en respons fra kroppen i et forsøk på å roe seg ned. Pasienter rapporterer ofte om svette i pannen eller hendene.
Kribling
Lemmer kan få en prikkende følelse under et panikkanfall. I noen ekstreme tilfeller kan folk til og med falle i bakken og få kramper, men dette skyldes ikke problemer i hjernen. I stedet er det forårsaket av angst og psykologisk ubehag under et panikkanfall.
Kort varighet
Panikkanfallet kan toppe seg på kort tid. Symptomene avtar noen minutter etter toppen, og snart kan erkjennelsen av at det ikke er noen fare, dukke opp.
En uvirkelighetsfølelse
Derealisering er et vanlig symptom, og er en følelsen av "å være utenfor kroppen sin": du føler deg fremmedgjort fra din opplevelse og verden rundt deg. Det er en drømmeaktig følelse av uvirkelighet.
Tap av kontroll
Panikkanfall kan føre til en følelse av tap av kontroll eller død, mens sosial angstlidelse kan forårsake lignende frykt i sosiale situasjoner. Studier har vist at forferdelige følelser er mer forbundet med panikklidelse enn med sosial angstlidelse.
Økt hjertefrekvens
Økte hjerteslag er et vanlig tegn på panikkanfall og kan få folk til å tro at de har et hjerteinfarkt. Smerter eller ubehag i brystet øker dette inntrykket.
Utmattethet
Under et panikkanfall bruker kroppen alle tilgjengelige ressurser på å forsvare seg, noe som resulterer i at personen føler seg utmattet og tappet for all energi.
spis godt
08/12/2023
Lymfekreft er en sykdom i lymfesystemet, dvs. det settet av vev som har til oppgave å forsvare kroppen mot ytre påvirkninger og sykdommer. Nærmere bestemt kan Hodgkins lymfom involvere organer som lymfeknuter, milt, thymus, benmarg og andre små områder i kroppen, før det sprer seg til hele kroppen.
Jo mer sykdommen utvikler seg, desto mer svekkes kroppens evne til å bekjempe infeksjoner. Det finnes mange risikofaktorer som vi kjenner til, men det finnes foreløpig ingen spesifikk metode for å forebygge sykdommen, da den regnes som en sjelden sykdom.
Hodgkins lymfom er komplisert å diagnostisere, da den kjennetegnes av symptomer som ligner symptomene på andre svært vanlige sykdommer, og mange ganger er pasientene helt symptomfrie. Behandlingen avhenger av hvor langt sykdommen har utviklet seg.
spis godt
30/11/2023
Selv om det ikke er en sertifisert sykdom, har "bedragerisyndromet" til og med berømte historiske skikkelser, som den moderne fysikkens far Albert Einstein, blant sine pasienter. Syndromet innebærer generelt at man har en lav oppfatning av seg selv og sitt arbeid, noe som fører til forlegenhet, angst og noen ganger regelrett skam, ofte umotivert av den anerkjennelsen man får.
Syndromet, som ble skapt i 1978, rammer ofte personer med universitetsutdannelse eller høyere, og som innehar følsomme og sosialt anerkjente roller innen områder som medisin, finans og utdanning.
I årenes løp har syndromet blitt forbundet med en rekke psykologiske trekk som går igjen, og det er viktig å få hjelp av en psykoterapeut for å komme ut av det.
Velsigne deg
29/11/2023
En internasjonal analyse har vist at humor brukt som ekte sykehusterapi lindrer symptomer på angst, stress og depresjon hos langtidssyke pasienter, for eksempel barn som nettopp har gjennomgått en operasjon, eller eldre på sykehjem. Forskningen ble utført internasjonalt og publisert i Brain and Behavior.
I utgangspunktet var det en gjennomgang av eksisterende litteratur (kvantitative, kvalitative og blandede studier). I tillegg til eksisterende artikler ble det inkludert hele 29 artikler med 2964 deltakere, utført i ni forskjellige land, som USA, Australia, Italia, Tyrkia, Sør-Korea, Iran, Israel, Kina og Tyskland.
Flertallet av pasientene mente at humorterapi hadde en positiv effekt når det gjaldt å redusere angst og depresjon, mens et lite antall personer mente at denne tilnærmingen ikke hadde noen betydning.